Rådet - et digitalt rollespill

Rådet er et rollespill egnet for ungdom til bruk i skolen.

I Rådet får fire til fem elever oppleve konflikten mellom Kirken og Kongemakten på 1300-tallet. Saksforholdet og det digitale materialet er bygget på historiske kilder. Når spillet er ferdig møtes klassen i et fellesrom for diskusjon og refleksjon.

Kilde: British library, Catalogue of illuminated manuscripts

Rådet er utviklet av Ken Mikkelsen og Ragnhild Hutchison fra Tidvis AS. Historisk kompetanse ved Hedvig Vollsnes og Fredrik Bergseth fra Oslo ladegård og Ragnhild Hutchison fra Tidvis AS.

Om å spille Rådet

Rådet egner seg for bruk i både barneskole, ungdomsskole og på VGS.

I dette rollespillet møtes fire til seks elever i et digitalt rom for å oppleve konflikten mellom kirken og kongemakten på 1300-tallet. Rollespillet tar maksimalt 12 minutter, og når spillet er ferdig møtes klassen i et fellesrom for diskusjon og refleksjon.

Ideen er at elevene skal forsøke å løse konflikten på egen hånd gjennom rollespill. Informasjon om hvordan saken endte får de først etter at rollespillet er ferdig. Læreren kan imidlertid velge å løse det på andre måter, om det er ønskelig. Avhengig av klassen og hvordan læreren velger å legge opp undervisningen kan elevene få informasjonen før eller etter at de har spilt.

Saksforholdet er bygget på historiske kilder. Karakterene i rollespillet er også basert på faktiske historiske personer, og saken dere skal spille fant sted i Oslo i 1321.

Saken

Rollespillet handler om en krangel om økonomiske verdier i middelalderen, mellom en mann som har fått makt fra kongen og en mann som er leder for et kloster. I historiebøkene leser vi om de storpolitiske konfliktene mellom kongen og kirken, men konflikten var også synlig på lokalt nivå, i byer og bygder, og involverte både stormenn og vanlige folk.

Konflikten dere skal spille fant sted i Oslo i 1321. Saken involverte stormannen Ivar Olavsson, en nær rådgiver av Kong Håkon V Magnusson, og abbeden i klosteret på Hovedøya. Ivar mente at abbedens fraktekarer hadde tatt 30 tømmerstokker som var hans. Han hadde flere ganger forsøkt å snakke med abbeden, men abbeden hadde nektet å møte ham. Gjennom en talsmann hadde imidlertid abbeden innrømmet at hans fraktekarer hadde tatt tømmeret, men han mente at tømmeret nå var hans.

I dette rollespillet skal dere finne ut hvordan det gikk da stormann Ivar la saken frem for lovmannen i Oslo. Det finnes i utgangspunktet fire roller: stormannen Ivar, munken Johannes (talsmann for abbeden), fraktekaren Gudmund (som hadde fraktet tømmerstokkene) og lovmannen. Dere finner mer informasjon om rollene og om hvordan saken endte nedenfor.

Spillets forløp og regler

Læreren deler først elevene inn i grupper på fire til seks elever, og fordeler rollene. Én spiller stormannen, én spiller munken, én spiller fraktekaren og en til tre elever kan spille lovmenn (avhengig av hvor mange som deltar). Elevene får en kort beskrivelse av sine roller. De skal følge denne beskrivelsen, men i rollespill er det også mulig å finne på noen detaljer. Litt fri fantasi gjør ofte spillet mer levende. Det er lovmennene som til slutt skal avgjøre saken og komme med en passende straff. Det er også de som skal passe på at gruppen holder tiden.

Spillet foregår i 10-12 minutter, og klassen samles for diskusjon i plenum etterpå. Hele opplegget kan være ferdig på én klassetime.

Rollene

Stormannen Ivar - den fornærmede

«De tredve stokkene er mine! Jeg krever rettferdighet!»

Du hadde 30 tømmerstokker, som lå på stranda. Disse tømmerstokkene ble plutselig stjålet, og vitner forteller at Abbed Jon fikk disse stokkene. Han har lenge nektet å møte i retten, men nå har dere endelig fått til en rettssak.

Stikkord

Mer om rollen
Ivar Olavsson var en viktig mann i Norge i sin tid. Han var kanseller for kongen, og ledet i tillegg Mariakirken i Oslo. Han hadde altså mye makt.

Les mer om Ivar Olavsson.

Munken Johannes - den anklagede

«Jeg er bare en stakkars munk i Guds tjeneste»

Du er uskyldig. Du fikk noen tømmerstokker etter avtale, og til god pris. Disse tømmerstokkene førte du deretter til abbeden. Du fortalte fraktekaren hvor stokkene lå, men det var fraktekaren som utførte selve arbeidet.

Stikkord

Mer om rollen
Munken Johannes jobbet for abbeden i Hovedøya kloster. Dette klosteret var et av de viktigste klostrene på Østlandet. Det kontrollerte mye av landområdene i området, og var svært velstående. Rikdommen hadde klosteret i mage tilfeller fått som sjelegaver fra folk som ønsket at munkene skulle be til Gud for dem.

Les mer om Hovedøya kloster.

Fraktekaren Gudmund - den anklagde

«Jeg gjorde bare det jeg ble bedt om»

Du er uskyldig. Du er stakkaren i denne saken. Din jobb var bare å hente noen tømmerstokker som lå på stranda. Du fraktet tømmeret i din egen båt til abbeden på Hovedøya. Du ble lovet en betaling for dette, men har enda ikke fått det. Du har respekt for både kirken og kongemakten, og vil ikke fornærme noen av dem. Du må likevel kanskje velge side i denne saken – munken eller stormannens side.

Stikkord

Mer om rollen
Vanlige folk som denne fraktekaren har etterlatt seg få spor i de historiske kildene. Historisk ble de gjerne påført dyre bøter i slike saker, og deres skjebne ble styrt av konge- og kirkemakten.

Dommer Pål Sigurdsson / Olav Ivarsson / Bjørn Åmundsson - lovmann i kongens og Guds navn

«Jeg er her for å dømme rettferdig i Guds og kongens navn!»

Det er din jobb å spørre flere spørsmål for å få klarhet i konflikten. Du leder samtalen og finner frem til sakens sannhet. Du er i en maktposisjon, og symbolet på makten din er lovboken. Det er også din jobb å finne ut hvem som er skyldig innen 10-12 minutter, og finne en passende straff.

Stikkord

Mer om rollen
Middelalderens lovmenn var viktige i det norske samfunn. De kjente lovene og sørget for at uenigheter og konflikter ble løst på lovlig vis. Vanlige straffer i saker som denne var bøter.

Les mer om Pål Sigurdsson.

middelalderillustrasjon
Kilde: British library, Catalogue of illuminated manuscripts.

Drøfting, diskusjon og avslutning

Når spillet er ferdig samles klassen for diskusjon i plenum. Her skal dere reflektere over situasjonen dere nettopp har spilt. Nedenfor følger noen spørsmål for å starte samtalen.

Oppsummering
La en av gruppene fortelle hvordan rollespiller gikk, og hvilken løsning/straff de kom frem til. Dersom det ikke ble erklært noen dom innen 12 minutters spill, slapp arbeideren og munken unna.

Drøfting og diskusjon
Her forteller læreren litt om samarbeidet og konflikt mellom Kongemakt og kirken i høymiddelalderen, slik at elevene bedre kan forstå bakteppet for episoden. Læreren forteller også om hvordan det faktisk gikk med saken.

Forslag til spørsmål og diskusjonstemaer

  1. Er dette rettferdig? Kan forståelsen av hva som er rettferdig endre seg over tid?
  2. Kirken var rik og mektig. Finnes det paralleller til moderne situasjoner hvor rike institusjoner har unngått straff?
  3. Situasjonen som dere har rollespilt bygget på historiske dokumenter. Hva betyr det for samfunnet å ha slike kilder?
  4. I denne historien nevnes bare menn. Hvordan var kvinnenes rolle i dette samfunnet? Tror dere de ville blitt behandlet annerledes i loven?

Kompetansemål

Rollespillet Rådet kan brukes i forbindelse med arbeid med å nå kompetansemålene i læreplanen på følgende trinn:

Etter 7. trinn

Samfunnsfag:

  • Reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
  • Beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett

KRLE

  • Gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
  • Utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner

Etter 10. trinn

Samfunnsfag

  • Drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
  • Gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane

KRLE

  • Utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
  • Utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt

2 VG

Historie

  • Vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
  • Beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre

3 VG

  • Utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
middelalderillustrasjon
Kilde: British library, Catalogue of illuminated manuscripts.

Mer informasjon om saken

Bakgrunnen for rollespillet er som nevnt en dom som ble festet 14. april 1321, i Oslo. Stormannen Ivar Olavsson hadde hugget 30 stokker med tømmer fra sin egen eiendom. Tømmeret ble ført til vannet, hvor det trolig skulle hentes av et skip som skulle føre tømmeret videre. Tømmeret ble imidlertid hentet av to fraktekarer, og ifølge vitner ble det brakt til abbed Jon ved Hovedøya kloster.

Da Ivar oppdaget at stokkene var borte, prøvde han å få dem tilbake. Han ba abbeden om å møte ham for å finne en løsning, men abbeden møtte ikke opp. I løpet av året 1321 gikk saken igjennom flere rettsinstanser. Det endelige resultatet ble at abbeden og hans folk ble funnet skyldige. Fraktekarene som hadde hentet stokkene ble dømt til å betale fire mark hver til Ivar. En mark tilsvart ett kyrlag. Ifølge Kåre Lunden er ett kyrlag ei ku som er maks åtte år gammel, eller minimum ei ku som er i svangerskap med sin andre kalv. Dette måtte altså ha vært en stor bot for disse mennene. I tillegg til dette, måtte abbeden føre stokkene tilbake til stormann Ivar.

Transkripsjon av kilden til saken finner du her.

Flere kilder til middelalderen?
Vil du se mer på kilder fra middelalderen har nettstedet Dokumentasjonsprosjektet samlet og gjort tilgjengelig, ofte transkribert, mye av det som er bevart til i dag. Her kan du selv utforske.

Historisk bakgrunn – konflikten mellom kongemakt og kirke

Oslo var i 1321 ikke en offisiell hovedstad i Norge, men kongen hadde sitt viktigste byråkrati her samt den viktige Akershus festning. Norge var et mye større rike enn i dag. Den norske kongen regjerte over deler av dagens Sverige også samt Island, Grønland, Orknøyene og Færøyene.

Kongen med sine rådgivere var en av de to mektigste institusjonene i Norge i middelalderen. Den andre makten var de kirkelige institusjonene som egentlig ble styrt av paven i Roma. Kirken rådet over spørsmål som hadde med tro å gjøre. Det betød at folk kom til kirken for råd og hjelp når de hadde det vanskelig, men også at de betalte kirken for å sikre en plass i himmelen. Slik kom det til at kirken i middelalderen eide mange gjenstander, gårder og bygninger.

Kongen styrte på sin side over verdslige ting – det vil si de tingene som påvirket menneskene i dette livet, og ikke det hinsidige. Kongen styrte slike ting som handel og penger, men også lovene og rettssystemet. Slik påvirket kongemakten hverdagen til folk i det norske riket.

Selv om kirken og kongemakten ofte samarbeidet, forsøkte de også å ta makt og innflytelse fra hverandre. Dette rollespillet er et eksempel på en slik konflikt. Konflikten var imidlertid også mellom to kirkelige institusjoner – Ivar Olavsson var kongens mann, og som kansler var han sjefsbyråkraten i kongeriket som forvalter kongens segl. Han kunne dermed skrive brev i kongens navn. Han var imidlertid også presteutdannet, og var derfor prost (leder) i Mariakirken i Oslo (kongens eget kapell). Mariakirken var dermed en del av ‘kirken’, men som kongelig kapell var det under kongens, og ikke pavens, erkebiskopens eller biskopens kontroll.

Ivar representerer dermed kongemakten, men han var også en leder i en kirkelig institusjon: han konkurrerte derfor med cisterciensermunkene på Hovedøya om sjelegaver og naturressurser. Dette hadde også tidligere ført til konflikter. Ivar Olavsson og abbed Jons forgjenger, Audun, hadde noen år før vært i tvist om gården Bjerke. Lagmann Pål hadde også da støttet kansleren (RN III 1066). I praksis hadde det nok vært litt vanskelig for abbeden å stå imot Ivar og Pål – og andre som var i kongens tjeneste.

Vil du vite mer om middelalderen? Se også:
Læringssti om middelalderen på ndla.no

Artikler og primærkilder som tar for seg middelalderen på norgeshistorie.no

middelalderillustrasjon
Kilde: British library, Catalogue of illuminated manuscripts.